I forrige uke snakket jeg om kunstig intelligens og de sosiale konsekvensene med en teknologi, mens i dag blir temaet en annen fremadstormende teknologi. Det er en teknologi som vi kanskje alle sammen vil ha hjemme i fremtiden. Det er bare fantasien som kan sette en stopper for mulighetene her. Dette er en teknologi du garantert kommer til å bare høre mer og mer om i framtiden. Som noen av dere kanskje har tippa, er det 3D-printing. Først kommer jeg til å dra inn mine erfaringer for å prøve å svare på problemstillingen min, før kommer innpå hvilke muligheter denne teknologien gir oss. Avslutningsvis kommer jeg til snakka om de ulempene som kommer med 3D-printing.
3D-printing er en teknologi jeg har god kjennskap til gjennom en ungdomsbedrift jeg var med på tilbake i 2016/2017. Ungdomsbedriften vi drev kjøpte inn en 3D-printer, og solgte ulike unike kvalitetsprodukter. Jobben med denne printeren ga oss mye god kunnskap om hvordan teknologien fungerte. Det tok litt tid før vi klarte å sette oss godt inn i hvordan vi brukte den, men da vi hadde gjort det var det enkelt å printe ut nesten hva som helst. Vi bare fant ulike moduler på internett, la det over på en minnepenn, også hadde vi en liten, fin modul i plast på1 time.
En av våre største konkurrenter var nok nettgiganten fra Kina, Alibaba. Dette var fordi de kunne levere til en veldig lav pris. Fordelen vi hadde på markedet var at vi kunne tilpasse kundens etterspørsel ganske bra og kunne nesten levere på samme dag. Alibaba bruker derimot over en måned på å levere et produkt. Vi prøvde uansett å finne noen produkter som ikke Alibaba hadde. Der fant vi til slutt ut at pepperkakeformer ble en god ide. Vår største konkurrent hadde ikke denne varen, og hvis de hadde hatt det så ville den trolig blitt levert for seint uansett. Siden man kommer stort sett ikke på at man trenger pepperkakeformer før i desember, og hvis man da bestiller på nett fra Kina hadde man ikke fått det før januar.
Denne jobbingen med 3D-printingen gjorde at en tanke slo meg, «kommer vi til å bestille fra Kina eller kommer vi til å 3D printe hjemmefra i fremtiden?»
Norges største selskap, Equinor, har benyttet seg av 3D-printede deler. Istedenfor å ha et dyrt og plasskrevende lager, har de funnet ut at de heller vil benytte seg av 3D-printede deler. I hvert fall for plastdeler, metallprinterne er mer uaktuelle sier leder i implemtering av 3D-print i Equinor, Brede Lærum. Et virtuelt lager med kortreiste varer gjør at de kan produsere ved behov. Da slipper man også å kjøpe inn masse deler for å ha på lageret, siden det er lite lønnsomt å bestille fra Kina hvis man bare trenger en liten del. Hvis de derimot bestiller mer enn de trenger er det også fare for svinn. Andre fordeler som denne teknologien fører med seg er at det vil redusere CO2 utslippet betydelig. Lerum mener at dette er en fin mulighet for norsk industri til å skape nye arbeidsplasser.
Jeg syntes det er fint å se at Equinor både tenker innovativt og bærekraftig. Slike printere som Equinor bruker må nok også være ekstremt dyre, men det blir spennende å se om 3D-printere er noe som etterhvert blir normalt i helt vanlige husholdninger i Norge. Den printeren vi brukte i ungdomsbedriften kosta rundt 3500 kr i 2016. I dag er det sikkert enda billigere og i fremtiden kommer det helt sikkert til å bli billigere enn i dag. Da må det vel kanskje også bli aktuelt for familier å investere i dette? Jeg syntes i hvert fall det hadde vært ganske kult og nyttig med en 3D-printer hjemme. Plutselig trenger jeg en pizza-skjærer, mobildeksel, banankutter eller en pepperkake-form med helt eget design. Det er til og med mulig å 3D-printe smittevernutstyr til bruk i disse korona-perioder. Da vil det kanskje gro fram et behov for disse 3D-printerne for privatpersoner.
Ved at Norges største selskap velger å satse på denne teknologien, kan det bidra til at mindre selskapene følger etter. Hvis flere selskaper i Norge ønsker å ta i bruk denne teknologien så tror jeg det blir mer sannsynlig at man kjøper en 3D-printer til privat bruk. Mange har ikke blitt sikkelig introdusert for 3D- printere, mens andre syntes det er komplisert å sette seg inn i. Gjennom at man lærer dette via jobben sin tror jeg det blir mer aktuelt at man selv investerer i en 3D-printer. Hvis dette kommer til å skje i fremtiden har Kina fått seg en stor konkurrent. Det er selvfølgelig ikke alt de billigste printerne kan gjøre, men de som selger små og billige gjenstander på det kinesiske markedet vil nok merke at 3D-printere kan erstatte produktene deres. Printerne blir også stadig bedre, så det blir spennende å følge med på denne teknologien fremover.
Hva er det som ikke kan 3D-printes egentlig?
Tilbake til at det bare er fantasien som kan sette en stopper for hva som kan printes. 3D-printing gir mange muligheter, noe jeg fikk vite under forelesningen vi hadde om dette med Arne Krokan. Jeg er overrasket over hvor langt denne teknologien allerede har kommet. I Dubai har de investert i verdens største betongprinter. Med denne kan du til og med printe ut et helt hus. Teknisk ukeblad skriver at 25% av nybyggene i Dubai være 3D-printet innen 2025. Det er ikke bare i byggebransjen som 3D-printeren allerede har revolusjonert. Det er nesten lettere å nevne ting som ikke er 3D-printet enda enn det som er 3D-printet. Tillegg til husbyggingen, er det som har imponert meg mest printingen av; klær, mat, busser og organer.
Alt er ikke positivt med teknologien
Som all annen teknologi følger det også med noen konsekvenser. En av de største konsekvensene med 3D-printeren er at den kan ta fra mange jobber. Brede Lerum har selvfølgelig helt rett i at det vil skape nye jobber, men jeg tror denne teknologien kommer til å ta fra flere jobber enn å skape nye i fremtiden. Hvert fall hvis store deler av produksjon av mat, klær og hus blir produsert av 3D-printere, da vil dette påvirke utrolig mange. Dette er nok veldig langt fram i tid, men blir nok en større problemstilling i fremtiden.
En annen utfordring med printeren er at man kan printe ut farlige gjenstander. Hvis mange får 3D-printere i hjemmene sine og kan ved få knappetrykk printe ut sin egen pistol vil dette skape store utfordringer for samfunnet. At de er umulige å spore og oppdage, gjør disse skytevåpnene til en unik fare, sa dommer Robert Lasnik i Seattle.
Tror du det blir helt vanlig å ha en 3D-printer for norske husholding om 10år?
-Gabriel
Kilder:
Teknisk ukeblad- Lager pistol med 3D-printer
Teknisk ukeblad – Equinor vil ha 3D-printede reservedeler
Digi – Lager smittevernsutstyr med 3D-printer
Hei Gabriel!
Flott innlegg! Du skriver og drøfter godt. Dine erfaringer med ungdomsbedrift og 3D-printing var veldig relevant og ikke minst spennende å lese om 🙂 Flott at du også har inkludert en video i dette innlegget og drøfter rundt konsekvensene med 3D-printing!
I dette innlegget tror jeg at det mangler kilder til Equinor eksemplene dine. Du har imidlertid kilder til alt det andre, og det er flott!
Bruk gjerne flere underoverskrifter for å strukturere avsnittene dine 🙂 Det gjelder forøvrig også ditt forrige innlegg, som jeg ikke la merke til før nå.
Jeg henviser også til min forrige kommentar om kildehenvisning 🙂
Godt jobbet Gabriel! Jeg gleder meg til å følge deg videre som vanlig 😀